Diagnose av HFRS – hemoragisk feber med nyresyndrom

Bakgrunn

Hantaan-virus (HV) er det primære patogenet som er ansvarlig for hemoragisk feber med nyresyndrom (HFRS). HFRS er en globalt distribuert zoonotisk akutt infeksjonssykdom karakterisert av feber, blødning og nedsatt nyrefunksjon. Sykdommen har en akutt debut, rask progresjon og høy dødelighet, noe som utgjør en betydelig trussel mot folkehelsen. Gnagere (som Apodemus agrarius og Rattus norvegicus) er de viktigste reservoarene og vektorene for HV. Overføring til mennesker skjer primært via aerosolisert ekskret (urin, avføring, spytt), direkte kontakt eller vektorbitt. HFRS kan forekomme hele året, og den generelle befolkningen er mottakelig. I følge WHO-statistikk har 32 land over hele verden rapportert HV-utbrudd, med spesielt høy prevalens i Øst-Asia, Europa og Balkan.

Antistoffmarkører etter HV-infeksjon

Etter HV-infeksjon produserer det menneskelige immunsystemet spesifikke antistoffer, primært HV-IgM og HV-IgG.

● HV-IgM-antistoffer: Fungerer som en serologisk markør for tidlig infeksjon, og oppstår vanligvis innen dager etter symptomdebut, og er avgjørende for akuttfasediagnose.

● HV-IgG-antistoffer: Oppstår senere og kan vedvare livet ut, noe som indikerer tidligere infeksjon eller rekonvalesens. En firedobbelt eller større økning i HV-IgG-antistofftiter mellom akutte og rekonvalesent serumprøver er også diagnostisk for akutt infeksjon.

Vanlige HV-diagnostiske metoder

Nåværende laboratoriemetoder for HV-deteksjon inkluderer virusisolering, PCR, serologisk ELISA og immunoanalyser av kolloidalt gull.

● Viruskultur og PCR tilbyr høy spesifisitet, men er tidkrevende, teknisk krevende og krever avanserte laboratoriefasiliteter, noe som begrenser deres utbredelse.

● Mikroimmunofluorescens (MIF) gir god nøyaktighet, men krever et fluorescensmikroskop og eksperttolkning, noe som begrenser rutinemessig bruk.

● ELISA- og kolloidalt gull-analyser er mye brukt i kliniske settinger på grunn av deres enkelhet, hastighet, høye sensitivitet og spesifisitet, og enkle prøveinnsamling (serum/plasma).

Produktytelse

Beier Bios HV-IgM/IgG (ELISA)-analysefunksjoner

● Prøvetype: Serum, plasma

● Prøvefortynning: Både IgM- og IgG-analyser bruker original brønnprøvetaking med en fortynning på 1:11 (100 µl prøvefortynningsmiddel + 10 µl prøve), noe som effektiviserer arbeidsflyten og reduserer operatørens arbeidsmengde.

● Reagens klart til bruk: Alle reagenser er klare unntatt vaskebuffer (20× konsentrert). Fargekodet for enkel identifisering

● Inkubasjonsprosedyre: 30 min / 30 min / 15 min; helautomatisk

● Deteksjonsbølgelengde: 450 nm med 630 nm referanse

● Belagte strimler: 96 eller 48 skjøre brønner, hver med en trykt produktkode for sporbarhet og bekvemmelighet

Beier Bios HV-IgM/IgG (kolloidalt gull)-analysefunksjoner

● Prøvetype: Serum

● Deteksjonstid: Resultater innen 15 minutter; ikke behov for ekstra utstyr; ideell for rask screening i polikliniske, akuttmottak og spredte pasientmiljøer

● Fremgangsmåte: Tilsett 10 µl prøve til prøvebrønnen på testkortet med en pipette; tolk resultatene innen 15–20 minutter.

Klinisk ytelse av HV-IgM (ELISA), HV-IgG (ELISA) og HV-IgM/IgG (kolloidalt gull)